Arv er et tema mange helst ikke vil tenke på før de må. Og det forstår vi godt. Det handler om nære relasjoner, om penger – og ofte også om følelser som sorg, takknemlighet, eller konflikt.

Men selv om det kan være vanskelig, er det viktig å ha litt oversikt. Å vite hva som gjelder når noen går bort, kan gi både trygghet og forutsigbarhet i en ellers uoversiktlig situasjon. Kanskje sitter du midt i et arveoppgjør og føler deg usikker. Eller kanskje du vil planlegge for at dine etterlatte skal få en enklere prosess den dagen du ikke er her lenger.

Denne guiden gir deg en enkel, men grundig gjennomgang av reglene for arv i Norge. Hva skjer når noen dør? Hvem arver hva? Og hvordan kan du sikre at dine ønsker blir fulgt?

Hva er arv?

Når vi snakker om arv, mener vi de verdiene og eiendelene som blir igjen etter at en person dør – og hvordan disse fordeles mellom de som har rett til å arve. Dette kan være alt fra penger og bolig til personlige eiendeler, gjeld og aksjer.

Arveretten i Norge bygger på to hovedprinsipper: loven og testamentet. Hvis det finnes et gyldig testament, skal det som hovedregel følges. Men loven setter visse grenser – særlig for hvor mye du kan bestemme selv hvis du har barn.

Har man ikke laget testament, følger arven lovens system – det vi kaller arverekkefølge. Den prioriterer nærmeste familie: barn, foreldre, søsken og i noen tilfeller besteforeldre.

Det kan høres rett frem ut, men i praksis oppstår det ofte spørsmål. Hva med samboere? Hva hvis det er gjeld i boet? Og kan man egentlig gjøre barna arveløse?

Arveklasser og arverekkefølge

Når det ikke finnes et testament, fordeles arven etter arveloven. Den deler arvingene inn i tre såkalte arveklasser. Hvem som arver, avhenger av hvem som er i live.

Første arveklasse er barna dine – det vil si livsarvingene dine. Har du tre barn, deler de som hovedregel arven i tre like deler. Hvis ett av barna dine er død, går dennes andel videre til deres barn, altså dine barnebarn.

Andre arveklasse er foreldrene dine. Hvis du ikke har barn, går arven til mor og far, og dersom en av dem er død, går deres halvdel til dine søsken. Er en bror eller søster også død, arver deres barn i stedet.

Tredje arveklasse er besteforeldre og deres barn – altså dine tanter og onkler. Kusiner og fettere arver ikke lenger etter norsk arvelov. Finnes det ingen i noen av disse klassene, går arven til staten – med mindre det finnes et testament som sier noe annet.

Og så kommer spørsmålet mange lurer på: Kan jeg bestemme noe annet selv? Svaret er ja – men ikke alltid helt fritt. Det kommer vi tilbake til under punktet om testament og pliktdelsarv.

Ektefelles og samboers arverett

Har du vært gift med den som er død, har du krav på en del av arven – uavhengig av arveklassene. Hvor stor del du har rett på, avhenger av om det finnes barn eller ikke.

Hvis det finnes barn, har ektefellen krav på en minstearv – enten ¼ av formuen eller 4G (grunnbeløpet i folketrygden), avhengig av hva som gir mest. Dette gjelder selv om barna arver resten.

Har ikke den avdøde barn, men foreldre eller søsken, øker ektefellens rett: da er minstearven ½ av formuen, eller 6G hvis det gir mer. Og hvis det ikke finnes livsarvinger eller arvinger i andre klasse, arver ektefellen alt.

Når det gjelder samboere, er situasjonen litt mer komplisert. Samboere uten felles barn har ingen automatisk arverett, med mindre det er skrevet testament. Har dere felles barn, har den gjenlevende samboeren rett til 4G i arv – og kan også få rett til å sitte i uskiftet bo, altså å overta alt uten å måtte gjøre opp med barna med én gang.

Men pass på: denne retten gjelder bare hvis dere faktisk hadde felles barn – eller ventet barn – sammen.

Pliktdelsarv og testasjonsfrihet

Mange tror man kan bestemme fritt i et testament. Det stemmer bare delvis. Har du barn, gjelder det nemlig noe som heter pliktdelsarv. Det betyr at barna dine har krav på en viss del av arven – uansett hva du har skrevet.

Pliktdelsarven er to tredjedeler av det du etterlater deg, fordelt likt mellom barna. Men det er også et tak: hver livsarving har krav på minst 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G). Det betyr at hvis du har mye penger, kan du i praksis testamentere bort mer enn en tredjedel – så lenge barna får sin pliktdel.

Den siste tredjedelen – det vi kaller den frie delen – kan du disponere over slik du vil. Du kan testamentere den til en veldedig organisasjon, en god venn, en stesønn – eller bruke den til å gi et barn litt mer enn de andre, hvis du har en god grunn.

Men du må være tydelig. Testamentet må oppfylle lovens krav, og det må ikke være i strid med pliktdelsreglene. Er det det, kan barna kreve å få sin rett – og da blir testamentet delvis satt til side.

Testament

Et testament er det eneste juridiske dokumentet som lar deg bestemme hva som skal skje med verdiene dine etter din død. Men det må være gyldig – og det krever at visse regler følges.

For det første må du være over 18 år og i stand til å forstå hva du gjør. Testamentet må være skriftlig, og det må undertegnes i nærvær av to vitner som er til stede samtidig. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men de trenger ikke vite hva som står i det. De må også underskrive samtidig som deg.

Vitnene kan ikke være arvinger eller nære pårørende til arvingene. Hvis vitnet er gift med sønnen din og du har testamentert penger til sønnen din – da er det et problem.

Du kan endre testamentet når som helst – eller trekke det tilbake. Det beste er å gjøre det skriftlig og med samme formkrav som da du skrev det. Da unngår du tvil.

Og så et lite tips: oppbevar testamentet trygt. Gjerne hos tingretten, eller i en bankboks. Det hjelper lite om du har laget et solid testament, hvis ingen finner det når den dagen kommer.

Arveoppgjør og skifte

Når noen dør, må det gjøres et arveoppgjør – eller «skifte», som det heter juridisk. Det handler i bunn og grunn om å finne ut hva som finnes av eiendeler og gjeld, og hvordan dette skal fordeles mellom arvingene.

Først må man bestemme om det skal være privat eller offentlig skifte. De fleste velger privat, altså at arvingene selv – ofte med hjelp fra advokat – gjennomfører oppgjøret. Dette er raskere og billigere, men forutsetter at arvingene samarbeider og tar ansvar.

Offentlig skifte skjer via tingretten, og passer best hvis det er konflikt eller ingen som ønsker eller klarer å påta seg ansvaret. Retten oppnevner da en bobestyrer som håndterer hele prosessen.

Det første som skjer i ethvert skifte, er at avdødes gjeld skal gjøres opp. Det er altså ikke snakk om å dele ut verdier før all gjeld er betalt. Er det mer gjeld enn verdier, arver man heller ingenting – men heller ikke gjelden, så lenge man ikke har påtatt seg ansvar.

I privat skifte må arvingene levere inn en «skifteerklæring», og dersom boet skal deles med ektefelle eller samboer, må det tas stilling til om man ønsker å sitte i uskiftet bo.

Internasjonale forhold

Arv blir straks mer komplisert når det er verdier eller relasjoner på tvers av landegrenser. Mange nordmenn bor delvis i utlandet, har eiendom i Spania, eller har familie med tilknytning til flere land.

Det første man da må avklare, er hvilket lands lov som gjelder. Som hovedregel følger arveretten der personen hadde sin «vanlige bosted» ved dødsfallet. Bor du fast i Norge, er det norsk arvelov som gjelder – også for eiendom i utlandet. Men noen land, som Spania og Frankrike, har regler som sier at deres egne lover gjelder for eiendom som ligger der.

I EU gjelder en egen arveforordning (som Norge ikke er en del av), men du kan i testament velge hvilket lands rett som skal gjelde for arveoppgjøret – forutsatt at du har tilknytning dit. Dette er særlig nyttig hvis du bor i utlandet, men ønsker at norsk rett skal regulere arven.

Har du eiendom eller bankkontoer i utlandet, anbefaler vi på det sterkeste å få vurdert testamentet av en advokat med kompetanse på internasjonal arverett. Det kan være små detaljer som avgjør om det blir et enkelt oppgjør – eller et langvarig kaos.

Trenger du hjelp med arv?

Arv er mer enn tall og paragrafer. Det handler om verdier – både økonomiske og mellommenneskelige. Når noen dør, etterlater de seg ikke bare ting – men også forventninger, følelser og kanskje gamle konflikter.

En god forståelse av arvereglene gir trygghet. Og det gir deg muligheten til å gjøre ting riktig – enten du skal fordele arv, planlegger for fremtiden, eller står midt i et arveoppgjør du ikke føler deg forberedt på.

Hos Advokat Eidsvoll hjelper vi deg gjerne – enten du bare trenger et råd, eller har behov for mer omfattende bistand. Vi gjør det forståelig, ryddig og respektfullt. Og vi sørger for at både du og de rundt deg blir godt ivaretatt.