Arbeidsrett er et område mange først tenker på når noe har gått galt – men egentlig burde man kjenne reglene før det skjer. Her får du en praktisk og forståelig oversikt over rettigheter og plikter i arbeidslivet, enten du er arbeidsgiver eller arbeidstaker.

Hva er arbeidsrett?

Arbeidsrett handler i bunn og grunn om reglene som styrer forholdet mellom deg som arbeidstaker og den som ansetter deg. Alt fra hvordan man blir ansatt, til hva man har krav på i jobben – og hva som skjer hvis det går galt. Noen ganger er det enkelt og greit. Andre ganger ikke.

Og det er ikke én stor lov som dekker alt. Det er en blanding av arbeidsmiljøloven, ferieloven, diskrimineringsloven – og gjerne en tariffavtale i tillegg. Alt dette sammen legger rammene for hva som er lov, og hva som er rettferdig.

Det er også forskjell på individuell og kollektiv arbeidsrett. Førstnevnte handler om deg og din arbeidsgiver. Den andre om fagforeninger, tariffoppgjør og forhandlinger på vegne av mange. Men for de fleste starter det med én ting: arbeidsavtalen.

Ansettelse og arbeidsavtale

Når du får en ny jobb, skal det inngås en arbeidsavtale. Det er ikke bare en formalitet. Det er der rettighetene dine starter – og der du faktisk får på plass hva dere er blitt enige om.

Avtalen skal være skriftlig. Det står i loven. Og det gjelder selv om du bare er ansatt på deltid, i praksis eller for et kort vikariat. Alt som har med stillingen å gjøre bør inn: hva slags jobb det er, lønn, arbeidstid, prøvetid, hvor du skal jobbe, og hvem som er arbeidsgiveren din. Ikke alt trenger være langt og komplisert – men det må være tydelig.

Noe mange lurer på, er forskjellen mellom fast og midlertidig ansettelse. En fast stilling gir deg forutsigbarhet – du har jobben til det eventuelt skjer en oppsigelse. En midlertidig stilling varer bare i en viss periode, og krever en gyldig grunn. Det kan være vikariat, sesongarbeid eller prosjekt. Og det skal være hjemlet i lov.

Poenget? Les avtalen nøye før du skriver under. Still spørsmål. Og om noe er uklart – be om en forklaring. Det er lettere å ta det nå, enn å rydde opp senere.

Arbeidstid og overtid

La oss være ærlige: Mange jobber mer enn de egentlig skal. Og det er greit i blant – men ikke uten grenser.

I utgangspunktet sier loven at du kan jobbe opptil 9 timer om dagen og 40 timer i uka. Men mange har kortere uke – typisk 37,5 timer – gjennom avtale eller tariff. Det viktige er at det er avtalt, og at det følges. Jobber du mer enn det som er fastsatt, regnes det som overtid.

Overtid skal betales ekstra. Minst 40 prosent tillegg, og gjerne mer om du er dekket av tariffavtale. Men det er ikke fritt frem for arbeidsgiver å kreve overtid hele tiden. Det må være et særlig behov, og det finnes grenser for hvor mye du kan jobbe ekstra.

Det mange ikke vet, er at du har rett på pauser – og på hvile mellom arbeidsdagene. Minst 11 timer sammenhengende hvile, faktisk. Og pauser hvis du jobber mer enn 5,5 timer. Ikke fordi det er hyggelig – men fordi det er nødvendig for helsa.

Lønn og godtgjørelser

Lønn er ikke bare summen på kontoen. Det handler om tillit – og om å få det man har krav på.

Du skal ha lønnsslipp hver gang du får betalt. Den skal vise hva du får, hva som trekkes, og hvorfor. Det skal være ryddig og oversiktlig – og du har rett til å forstå den.

Noen bransjer har minstelønn. Ikke alle. Men i de sektorene hvor det er bestemt gjennom såkalt «allmenngjøring», som for eksempel bygg, renhold og transport, så gjelder det for alle arbeidsgivere – uansett om de har tariff eller ikke.

Og så har du tillegg: for kveldsarbeid, helg, helligdager, eller hvis du jobber overtid. Kanskje har du også rett på bonus, provisjon eller naturalytelser. Alt dette bør stå i avtalen din. Hvis det ikke gjør det, er det lov å spørre.

Ikke la det gå måneder med usikkerhet rundt lønna. Ta det opp. Gjerne skriftlig. Det er ikke mas – det er helt nødvendig.

Sykefravær og permisjoner

Det skjer. Man blir syk, eller noen i familien trenger deg. Da er det godt å vite at reglene faktisk beskytter deg.

Hvis du er syk, har du rett til sykepenger. De første 16 dagene betaler arbeidsgiveren, deretter tar NAV over. Men – for at det skal gjelde, må du melde fra så tidlig som mulig. Og i mange tilfeller må du levere sykmelding. Egenmelding kan du bruke de første dagene, men det er grenser – både for hvor ofte og hvor lenge.

Permisjoner er et annet viktig område. Fødselspermisjon, foreldrepermisjon, pleie av nærstående – listen er lang. Her gjelder egne regler, og det kan være mye å sette seg inn i. Noen permisjoner er betalte, andre ikke. Men retten til fri ligger der – og den skal respekteres.

Et godt råd? Snakk med arbeidsgiveren i tide. Og ikke nøl med å sjekke hva som faktisk står i loven og avtalen din.

Oppsigelse og avskjed

Dette er et tema mange helst vil unngå. Men det er viktig å vite hva som gjelder – både som arbeidsgiver og arbeidstaker.

En oppsigelse må være saklig begrunnet. Det betyr at det ikke er nok at “ting ikke fungerer”. Det må ligge noe konkret bak – enten det handler om økonomi, nedbemanning eller forhold ved arbeidstaker. Og den skal gis skriftlig. Ikke som en kommentar i gangen.

Avskjed er noe helt annet. Det betyr at du må gå på dagen – og det krever alvorlig mislighold, som tyveri, vold eller grov illojalitet. Her stilles det strenge krav, og du har rett til å bli hørt før avgjørelsen tas.

Uansett om det er oppsigelse eller avskjed: Du har rett til å få en begrunnelse. Og du har rett til å vurdere saken, og eventuelt klage. Mange tror de står maktesløse – men det stemmer ikke. Det finnes klare regler, og du har rettigheter.

Varsling og beskyttelse av rettigheter

Det er ikke alltid lett å si ifra. Spesielt ikke hvis det handler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Men du har faktisk rett til å varsle – og det er loven som gir deg den beskyttelsen.

Varsling betyr at du sier fra om noe som ikke er greit. Det kan være brudd på lover og regler, fare for liv og helse, trakassering eller økonomisk mislighold. Det viktigste er at du gjør det på en ordentlig måte – altså “forsvarlig”. Som regel betyr det å gå tjenestevei, og gi arbeidsgiver en sjanse til å rette opp.

Hvis du varsler forsvarlig, skal du ikke bli møtt med gjengjeldelse. Det betyr at du ikke kan bli straffet med dårligere arbeidsvilkår, utestengelse eller oppsigelse fordi du sa fra. Men det skjer – og da er det viktig å få hjelp.

Å varsle er ikke alltid enkelt. Men noen ganger er det nødvendig. Og da skal du vite at loven er på din side.

Når bør du kontakte en advokat?

Mange venter for lenge. Tenker at “det ordner seg”, eller at de ikke vil lage bråk. Men ofte er det nettopp det som gjør situasjonen verre.

Hvis du står i en konflikt, vurderer oppsigelse – eller har fått en – da bør du kontakte noen som kan reglene. Det samme gjelder hvis du mistenker at du blir forskjellsbehandlet, eller ikke får den lønna du har krav på. Det trenger ikke være dramatisk. Ofte er det nok med en kort samtale for å få oversikt og ro.

En advokat hjelper deg med å forstå hva som faktisk gjelder. Ikke bare det du har hørt – men det som står i loven, i tariffavtalen og i arbeidskontrakten din. Og kanskje viktigst: hjelper deg å ta gode valg, før situasjonen blir fastlåst.

For i arbeidslivet, som ellers i livet, lønner det seg å være i forkant.