Skilsmisse er noe mange aldri trodde de skulle stå i. Likevel viser erfaringen vår at det rammer langt flere enn man kanskje forestiller seg – og det kommer ofte med mange spørsmål. Hva skjer nå? Hva må jeg gjøre? Hva har jeg krav på?
Vi vet at det ikke bare handler om jus. Det handler om barn, økonomi, minner og bekymringer for fremtiden. Når ekteskapet tar slutt, kommer hverdagen med på kjøpet. Mange sitter igjen med usikkerhet og behov for trygg veiledning – uten kompliserte ord eller lange avhandlinger.
Hva er skilsmisse?
En skilsmisse er det formelle opphøret av et ekteskap. Når du og partneren din ikke lenger ønsker å være gift, kan dere søke om skilsmisse – og etter visse regler, få den innvilget. Men det er ikke alltid like enkelt å skjønne hva som kreves.
For de fleste starter det med en separasjon. Det betyr at dere får en formell godkjenning på at samlivet er avsluttet. Har dere vært separert i ett år, eller bodd hver for dere i to år uten å være formelt separert, kan dere søke om skilsmisse.
Skilsmisse handler ikke bare om å avslutte et forhold – det er også et juridisk begrep som har konkrete følger: dere mister arverett, underholdsplikt og retten til å sitte i uskiftet bo. Og så gir det rett til å gifte seg på nytt.
Noen ganger kan man få direkte skilsmisse uten separasjon, for eksempel hvis det har vært vold eller alvorlige overgrep. Men da må man dokumentere det, og søke innen bestemte frister. Vi hjelper deg gjerne med det, hvis det er aktuelt.
Hvordan går man frem for å søke skilsmisse?
Mange tror det er nok å flytte fra hverandre og si at man er skilt. Men det stemmer ikke helt. For at en skilsmisse skal være gyldig i Norge, må den enten godkjennes av Statsforvalteren – eller i enkelte tilfeller av domstolene.
Det vanligste er å starte med en separasjon. Den søker du om hos Statsforvalteren, og søknaden kan sendes digitalt. Hvis dere begge er enige, signerer dere sammen. Hvis bare én vil, holder det med én underskrift.
Når ett år har gått fra separasjonsdatoen, kan dere søke om selve skilsmissen. Det er da man juridisk sett er ferdig gift. Har dere barn under 16 år sammen, må dere i tillegg møte til obligatorisk mekling før separasjonssøknaden kan behandles. Dette gjelder uansett om dere er enige om alt – det handler om barnas rettigheter og behov.
Og så finnes det noen unntak. Har du vært utsatt for alvorlig vold, mishandling, trusler eller tvangsekteskap, kan du søke direkte om skilsmisse uten å gå veien om separasjon først. Dette skjer gjennom domstolene, og du må dokumentere det som har skjedd. Det er også tidsfrister – søksmålet må komme innen seks måneder etter hendelsen, og senest innen to år.
Vårt råd? Ta gjerne kontakt før du søker. En samtale med advokat kan spare deg for både tid, usikkerhet og konflikter. Vi ser hele bildet og sørger for at du gjør ting i riktig rekkefølge – og på en måte som ivaretar både dine og barnas rettigheter.
Obligatorisk mekling ved felles barn under 16 år
Har dere barn sammen under 16 år, må dere møte til mekling før dere kan søke om separasjon eller skilsmisse. Det er lovpålagt, og du får ikke sendt søknaden uten en meklingsattest.
Meklingen skjer hos familievernkontoret eller hos en godkjent ekstern mekler. Det er helt gratis, og varer som regel én time. Målet er ikke nødvendigvis at dere skal bli enige om alt der og da, men at dere skal få hjelp til å tenke gjennom hva som er best for barna – og hva dere vil gjøre videre.
Etter første meklingstime får dere en attest som dokumenterer at dere har møtt. Denne attesten er gyldig i seks måneder, og må legges ved søknaden om separasjon – eller hvis dere senere skal til domstolen i en barnefordelingssak.
Mange tror at mekling betyr at man må komme til enighet. Det stemmer ikke. Det er selve oppmøtet som er obligatorisk – ikke resultatet. Dere kan velge å fortsette med videre mekling i opptil syv timer totalt, hvis dere tror det kan hjelpe.
Og selv om det føles rart å sitte i samme rom, er det viktig å vite at mekleren er nøytral. I noen tilfeller kan dere mekle hver for dere, eller møte sammen med advokat. Dette vurderes individuelt.
Økonomisk oppgjør ved skilsmisse
Det økonomiske oppgjøret er ofte det mest krevende etter en skilsmisse. Ikke nødvendigvis fordi man er uenig – men fordi reglene er mange, og det er lett å bli usikker på hva man har rett på.
Utgangspunktet i norsk rett er at alt dere eier – felleseiet – skal deles likt. Det gjelder uansett hvem som har kjøpt hva. Men: det finnes unntak. Og det er her mange går seg vill.
Har du fått arv eller gave fra dine foreldre – og du kan dokumentere det – kan du kreve skjevdeling. Det betyr at du kan holde disse verdiene utenfor oppgjøret. Samme gjelder for verdier du hadde før dere giftet dere, hvis du fortsatt har dem eller kan vise hva de har blitt til.
Hvis dere har skrevet ektepakt om særeie, skal ikke særeie deles i det hele tatt. Hver beholder sitt.
Dere har også full avtalefrihet. Det betyr at dere kan bli enige om hvordan dere vil fordele verdier og gjeld – så lenge begge skriver under. Mange velger en slik avtale, og det er ofte en god løsning, så lenge den er rettferdig og gjennomtenkt.
Vår jobb som advokater er å sørge for at oppgjøret blir riktig og dokumentert, så du ikke ender med problemer i etterkant. Det er spesielt viktig hvis det er store verdier, eiendom eller uenighet inne i bildet.
Fordeling av eiendeler og bolig
Når ekteskapet er over, skal tingene fordeles. Og det er ofte her det blir vanskelig. Ikke bare på grunn av verdier, men fordi mye har affeksjonsverdi – og fordi det er minner knyttet til det dere har bygget sammen.
Hovedregelen er enkel: Eiendeler dere eier sammen eller hver for dere – og som ikke er unntatt ved skjevdeling eller særeie – skal verdimessig deles likt. Men hvem som faktisk får beholde hva, er et annet spørsmål.
Som utgangspunkt har den som eier 75 % eller mer av en ting rett til å overta den. Eier dere eiendelen sammen med omtrent like store andeler, må dere bli enige – eller få hjelp til å fordele. Noen ganger må det gjøres opp økonomisk, for eksempel ved at den ene betaler ut den andre.
Når det gjelder bolig, gjelder egne regler. Her har hensynet til barn og behov stor betydning. Du kan kreve å få overta boligen hvis det foreligger «særlige grunner» – og det er særlig aktuelt når barn er involvert. Hvem som står som eier er ikke alltid avgjørende.
Det beste er ofte å få på plass en skriftlig skifteavtale. Den dokumenterer hvem som skal ha hva, og minsker risikoen for konflikt i ettertid.
Barnefordeling og barnebidrag
Barna er det viktigste – og ofte det vanskeligste. Ikke fordi dere ikke vil barnas beste, men fordi det er vondt å ikke lenger være en familie som før.
Når dere går fra hverandre, må dere ta stilling til tre ting: Hvem skal barnet bo fast hos? Hva slags samvær skal den andre ha? Og skal dere ha felles foreldreansvar?
Mange blir enige på egen hånd. Noen trenger hjelp. Og noen ender i retten. Uansett hva, så er hovedregelen enkel: Barnets beste skal være avgjørende – ikke hva som føles mest rettferdig for mor eller far.
Foreldrene kan ha delt fast bosted – det betyr at barnet bor omtrent like mye hos begge. Eller barnet kan bo fast hos én, med samvær hos den andre. Det viktigste er at barnet får stabilitet, forutsigbarhet og kontakt med begge foreldre.
Barnebidrag skal betales av den forelderen barnet ikke bor fast hos. Hvor mye, avhenger av inntekt og samvær. Dere kan lage avtale selv, eller få NAV til å beregne det for dere. Bare husk: barnebidraget er for barnet, ikke en betaling til den andre forelderen.
Har dere behov for det, kan vi hjelpe dere med å lage gode, juridisk gyldige avtaler – som også tar hensyn til barna.
Praktiske forhold etter skilsmisse
Når papirene er sendt og oppgjøret er i gang, gjenstår det fortsatt noen praktiske ting. Det kan virke smått i det store bildet, men det er viktig å få alt på plass.
For det første: Meld flytting. Har du ny adresse, må du gi beskjed til Folkeregisteret. Det gjelder også hvis du skal ha barna boende hos deg fast.
Har du endret navn etter ekteskapet, og ønsker å gå tilbake til ditt tidligere navn? Da må du sende en navnemelding til Skatteetaten. Det er ikke noe automatikk i at navnet endres ved skilsmisse – du må aktivt be om det.
Skattekortet ditt må kanskje justeres. Økonomien endrer seg, og det kan ha betydning for både fradrag, skattetrekk og skatteklasse. Det samme gjelder forsikringer og eventuelle samboeravtaler hvis du etter hvert får en ny partner.
Ikke minst: Sjekk bank, lån og fullmakter. Mange har hatt felles kontoer og avtaler. Etter en skilsmisse bør du ha kontroll over dine egne økonomiske forhold. Har du for eksempel gitt fullmakt til eksen din i nettbanken? Ta en runde og rydd opp.
Når bør man søke juridisk hjelp?
Du trenger ikke advokat for å skille deg. Men det betyr ikke at det er lurt å gå gjennom alt alene. Tvert imot – i mange saker kan en advokat spare deg for både penger, konflikter og usikkerhet.
Typiske situasjoner der vi anbefaler juridisk bistand, er:
- Hvis dere har barn og er uenige om bosted eller samvær.
- Hvis dere har eiendom, store verdier eller kompliserte eierskap.
- Hvis du er usikker på hva du har krav på – eller frykter å bli lurt.
- Hvis den andre parten bruker press eller holder tilbake informasjon.
- Hvis det er skrevet ektepakt eller avtaler som må tolkes.
Mange venter for lenge med å ta kontakt. Og da har konflikten kanskje allerede vokst seg større enn nødvendig. Vi anbefaler å ta en prat tidlig i prosessen – gjerne før dere sender søknad om separasjon. Det er da du har størst mulighet til å påvirke resultatet, og samtidig bevare et godt samarbeid videre – særlig hvis dere har barn.
Vi tilbyr både enkle råd på telefon og mer omfattende bistand hvis saken krever det.
